Dagen startet med å synge bursdagssangen for Karen Emilie, til stor glede for både henne og Sebastian. Sistnevnte syntes iallefall det var morsomt. Gratulerer med 22 årsdagen Karen Emilie! 

Etter en koselig morgenstund med Sebastian og Karen ble det busstur til Mogan.   

  Målet for dagen var en tapas restaurant i Veneguera. En koselig liten landsby ca 4 km fra Mogan.  

 Fra Mogan går turen oppover i ca 1,5 km før den går like langt ned på andre siden av fjellet. 

På turen traff vi et hyggelig par, som bodde i Puerto de Mogan. Det var deres første tur over fjellet, de skulle gå tilbake til Mogan igjen, da de hadde bil der. Vi hadde tenkt å ta bussen tilbake, men på tapas restauranten kom vi i snakk med et hyggelig par som satt og koste seg med en mugge sangria. I ettertid så kan man lure på om det var dem eller vi som drakk sangria. Plutselig syntes vi det var en kjempeidé og gå ned dalen til Playa de Veneguera og over fjellet tilbake til Puerto de Mogan. Det var ikke en veldig god ide å legge ut på en tur vi ikke ante hvor lang var, og med en utrent og dårlig kropp, men vi hadde jo fått med oss at det skulle være veldig vakkert og en spektakulær utsikt. Og det var det. 

Etter ca 10 km kom vi fram til den «berømte» Play la Veneguera.  

 Men vi var ikke framme ved vårt mål enda. Vi måtte først opp på fjellet igjen, før vi kunne rusle ned til Purto de Mogan. Men så feil kan man ta. Vi så ikke noe annet enn mere vei og fjell. Hva hadde vi begitt oss ut på? Vi ante ikke hva og hvor langt det var det Puerto de Mogan. Her var det bare å traske i vei. Etter noen kilometer hørte vi en bil. En trailer. Det sier nok litt om hvordan vi hadde det når vi stilte oss opp midt i veien og viftet med armene. Vi spurte hvor langt det var til Puerto de Mogan. Han anslo 6-7 km. Det kunne vi ikke klare å gå, så vi spurte pent om vi kunne få sitte på. Han hadde egentlig ikke lov til å ta oss med, men vi fikk heldigvis lov. Vi måtte dele et sete, sikkerhetsselene kunne vi bare glemme å få på oss. Så da ble det trailertur i noen kilometer på fjellveiene på GC. Vi måtte gå av noen kilometer før vi kom fram, men det vi så da, Puerto de Mogan, var en så stor glede at det ikke gjorde noe. Tusen takk til kjempehyggelig trailersjåfør. Vi er evig takknemlige. Da vi kom ned, så viste det seg at veien var stengt med en stor port, veien sluttet i et stort anleggsområde. Men nok en gang kom en hyggelig kanarier og reddet dagen vår ved å låse opp porten og slippe oss ut så vi kunne sette oss på bussen hjem.

Dagen ble avsluttet med en koselig middag på Panorama.