Plutselig så var den siste dagen her igjen. Var på stranda, sola nådde sengene våre.. Ble en kort tur på stranda i dag. Det skyet over, så vi dro hjem og koste oss på verandaen i stede. Vi hadde plagdes med små maur i en periode, så vi bestemte oss for å gå til Arguineguin og skaffe middel mot dem.
Siste middag ble inntatt på Panorama. Jose jobbet ikke, men kom og tok farvel med oss. Han flytter nok til Danmark før vi er tilbake igjen.
Tidlig oppe til fint vær i dag. Pakka bagen og drompå stranda. Fint vær og varmt i vannet. På kvelden dro vi til Puerto Rico og spise på Oscars sammen med Beate og faren.
Nok en rolig dag hjemme. Tok en spasertur til Argiuneguin og spise litt. Kvelden tilbrakte vi hjemme med god mat.
I dag ble det en rolig dag. Vibeke hadde vondt i ryggen, så vi tok det med ro hjemme. Fikk ordnet kjøkkenskuffa. På kvelden møtte vi Beate og far Jostein Steinkjer til middag. Veldig hyggelig å treffe dem.
Startet dagen med en liten treningstur til toppen. Greit å ikke starte for hardt. Resten av dagen ble tilbrakt på stranda. Avsluttet dagen med tapa på Bar la Petanca. Som alltid hod mat der.
Dagen i dag har vi tilbrakt på stranda. Det har vært en deilig dag. Sol fra blå hi mel og deilig i vannet. Iallefall 20 grader.
Middagen inntok vi på Panatoma. Jose var som alltid bli og imøtekommende. Han var veldig bekymret for Vibeke da vi kom. Han hadde hørt fra sin venn at hun nesten ikke kunne gå sist vi var der. Som var etter vår ekstremtur Veneguera-Puerto de Mogan. Han sa at neste gang så skulle hun ta sukker og røre ut i vann og drikke det, så ville alt bli bra. Vi gjorde avtale om at vi kom tilbake på onsdag for å ta farvel med ham, han flytter til Danmark i juni. Han var ikke sikker på om han skulle jobbe den dagen, men han skulle komme og si farvel likevel. Middagen besto av fisk for oss begge, sjøtunge for Vibeke og flyndre for Bjørn.
Våknet med litt skyer på himmelen. Bestemte oss for å ta en dag hjemme. Rydde og vaske litt, samt fikse noen småting. En snartur til kinabutikken så var det meste som trengtes i boks. Vi hadde avtale med Ellen fra Hoppern om å møtes på Bar la Petanca for litt tapas. Vi møtte Ellen, Olav og Ingeborg, som går i barnehagen til Sebatian, ved Petance litt før kl. 18. Selv om det sto at den ikke åpnet før 19, så klarte Vibeke å sjarmere oss inn. Etter maten ble vi oppfordret til å være med på Buster på quiz. Vi tenkte, ja ja, hvorfor ikke. Satt oss på et bord for oss selv, da både Ellen og Olav hadde lag de var med på. Etter litt fikk vi spørsmål om vi ikke kunne være med på et annet lag. Vi ble med på et lag sammen med to trøndere og en oslolenser. Vi quizet så bra at vi kom på andre plass, kun to poeng fra seier.
I dag var vi klar for ny tur og nye utfordringer. Det ble buss til Las Palmas og deretter til San Mateo. Der var det kaldt. Da vi kom av bussen ble vi møtt av folk i dunjakker og lue, mens vi kom i t-skjorte og shorts. Genseren kom fram fort. Etter en kort taxi tur, var vi klar for dagens utfordring, Barranco de Alonso – fra San Mateo til Santa Brigada.
Klok av skade fra forrige ekspedisjon, lastet vi opp med ekstra vann, sjokolade, en håndfull smertestillende og en nødlader. Vi gikk gjennom en dal, til tider svært smal og gjengrodd.
Det er det mest frodige terrenget vi har vært i her nede, og vi følte oss egentlig som de to eneste personene på jorda. Men da dukket det plutselig opp en fyr på stia foran oss, han kom liksom ut av intet, og jeg tror faktisk det må ha vært han Alonso selv. En liten, brunbarka gammel mann med hatt og spaserstokk (i ettertid lurer vi på om det var en kjepp..) hilste så hyggelig og ble vekk. Underlaget var tidvis av den litt utfordrende sorten for Vibekes balanse, men alt gikk bra. ? Turen ble avsluttet med et flott syn av et over 200 år gammelt Drageblodtre!
Etter en meget innholdsrik dag i går, bestemte vi oss for at dagen i dag skulle tilbringes på stranda. Med sol fra klar blå himmel ble det en kjempe fin dag. En litt sein lunsj, medførte at vi tilbrakte kvelden hjemme. Neste tur måtte planlegges også.
Dagen startet med å synge bursdagssangen for Karen Emilie, til stor glede for både henne og Sebastian. Sistnevnte syntes iallefall det var morsomt. Gratulerer med 22 årsdagen Karen Emilie!
Etter en koselig morgenstund med Sebastian og Karen ble det busstur til Mogan.
Målet for dagen var en tapas restaurant i Veneguera. En koselig liten landsby ca 4 km fra Mogan.
Fra Mogan går turen oppover i ca 1,5 km før den går like langt ned på andre siden av fjellet.
På turen traff vi et hyggelig par, som bodde i Puerto de Mogan. Det var deres første tur over fjellet, de skulle gå tilbake til Mogan igjen, da de hadde bil der. Vi hadde tenkt å ta bussen tilbake, men på tapas restauranten kom vi i snakk med et hyggelig par som satt og koste seg med en mugge sangria. I ettertid så kan man lure på om det var dem eller vi som drakk sangria. Plutselig syntes vi det var en kjempeidé og gå ned dalen til Playa de Veneguera og over fjellet tilbake til Puerto de Mogan. Det var ikke en veldig god ide å legge ut på en tur vi ikke ante hvor lang var, og med en utrent og dårlig kropp, men vi hadde jo fått med oss at det skulle være veldig vakkert og en spektakulær utsikt. Og det var det.
Etter ca 10 km kom vi fram til den «berømte» Play la Veneguera.
Men vi var ikke framme ved vårt mål enda. Vi måtte først opp på fjellet igjen, før vi kunne rusle ned til Purto de Mogan. Men så feil kan man ta. Vi så ikke noe annet enn mere vei og fjell. Hva hadde vi begitt oss ut på? Vi ante ikke hva og hvor langt det var det Puerto de Mogan. Her var det bare å traske i vei. Etter noen kilometer hørte vi en bil. En trailer. Det sier nok litt om hvordan vi hadde det når vi stilte oss opp midt i veien og viftet med armene. Vi spurte hvor langt det var til Puerto de Mogan. Han anslo 6-7 km. Det kunne vi ikke klare å gå, så vi spurte pent om vi kunne få sitte på. Han hadde egentlig ikke lov til å ta oss med, men vi fikk heldigvis lov. Vi måtte dele et sete, sikkerhetsselene kunne vi bare glemme å få på oss. Så da ble det trailertur i noen kilometer på fjellveiene på GC. Vi måtte gå av noen kilometer før vi kom fram, men det vi så da, Puerto de Mogan, var en så stor glede at det ikke gjorde noe. Tusen takk til kjempehyggelig trailersjåfør. Vi er evig takknemlige. Da vi kom ned, så viste det seg at veien var stengt med en stor port, veien sluttet i et stort anleggsområde. Men nok en gang kom en hyggelig kanarier og reddet dagen vår ved å låse opp porten og slippe oss ut så vi kunne sette oss på bussen hjem.
Dagen ble avsluttet med en koselig middag på Panorama.